Tabu snakk om skam og sånn

Hei på deg og hvordan går med?

Denne uken har har vært en berg og dalbane.

Jeg hadde bestemt meg for å være åpen og "stå frem". 

Så da det ringte en journalist ble jeg kjempe glad for jeg tenkte at "yes", jeg får formidle. Men så kom den snikende følelsen, den vonde følelsen som sier at det er noe feil.

Jeg måtte gå mange runder. 

Selv om jeg hadde best meg så begynte jeg å tvile.

Mine gamle spøkelser kom frem, mange av dem trodde jeg at jeg hadde pakket helt bort.

Jeg spurte meg selv - Hvorfor er det viktig for meg?

Hvorfor er dette vondt?

Hvorfor blir dette bra?

Jeg bestemte meg for å stå i ubehaget for å vokse. 

Vi vet ikke alltid utfallet at det vi gjør, men når vi er tro mot vår intuisjon da er valget rett. Så blir det som det blir.

Men en ting jeg vet, når jeg er modig da vokser jeg. 

Mye mulig jeg går på en smell, men min læring er verdt det. 

Håper jeg klarer å motivere deg til å bli mer modig.

Du trener overhode ikke dele din historie, du trenger ikke dele det du kjenner er vanskelig. MEN øv deg på å være modig! Eller kjenn etter hvor du kunne ønske du var modig??

Hva stopper deg min venn?

Jeg er på en trygg plass, jeg har min trygge base. 

Jeg har lært meg å bli kvitt min "styggen på ryggen" og selvpiskingen så jeg kan være DEN stemmen. 

Så jeg våger nå, jeg tåler nå å stå i nye utfordringer.
Jeg har lærte meg ett system hvor jeg bygde meg opp og det vil jeg for deg og.

Hvor er det du vil bli mer modig?

Håper du får en nydelig helg!

Stor klem K

 PS: det ble avisartikkel og jeg er veldig glad jeg gjorde det!

Klikk på bildet for å lese artikkelen:

 Artikkelen i Haugesunds avis (abn)