DIETTspiseforstyrra?

Hvorfor er det noen ting som er så vanskelig å snakke om?

Det er merkelig hvordan visse temaer forblir tabu, selv i en verden hvor vi stadig bryter grenser og snakker åpent om tidligere skjulte emner. Hvorfor er det så vanskelig å spørre? Og hvis vi ikke spør, hvordan kan vi forvente svar? Dette er tanker som har surret i hodet mitt den siste tiden.

I dag sitter jeg i bilen, å kjenner bare etter. Tar meg en time out og tuner inn. Utenfor er det grått, men vinden har stilnet, og jeg kjenner på en slags ro. Likevel er tankene mine alt annet enn stille.

Jeg tenker over da jeg ble intervjuet av en journalist som stilte meg spørsmål ingen tidligere hadde turt å stille. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi det aldri har blitt spurt. Én ting journalisten tok opp, fikk meg til å reflektere dypt: Hvorfor er det så mange som lever med et problematisk forhold til mat, uten å være klar over det selv? Hvorfor er det så vanskelig å snakke om? Hun er den eneste som spurte rett ut - hadde du en slags form for spiseforstyrrelse? Jeg kjente på skam og ble fysisk dårlig. Selv om det var over, ble jeg rød i kinnene. Det var vanskelig å snakke om

Diett-spiseforstyrrelse – en ukjent, men vanlig utfordring

Psykiateren Finn Skårderud har introdusert begrepet “diett-spiseforstyrrelse”. Det beskriver tilstanden der et strengt og rigid forhold til mat og kropp forstyrrer hverdagen, uten å nå nivået for en klinisk diagnose. Det er ikke uvanlig – faktisk har 1 av 4 kvinner i dag et problematisk forhold til mat.

Det er ikke alltid vi ser hvor mye energi vi bruker på å telle kalorier, planlegge måltider, eller kritisere oss selv foran speilet. Kanskje kjenner du deg igjen i det: En dønn seriøs joggetur morgenen etter en hyggelig middag. En uro for å miste kontrollen ved buffetbordet. Eller en uendelig indre dialog som aldri lar deg hvile.

Jeg ser dette ofte blant dem jeg jobber med i kurset mitt, Embrace Eating. Mange har vært på diett etter diett, bare for å oppleve at tankene rundt mat blir mer intense og destruktive for hver gang de “mislykkes”. Disse tankene kan skape angst, depressive følelser, og en konstant frykt for framtidige spisemønstre. Til slutt blir det vanskelig å glede seg over mat eller kroppen man bor i.

Mitt personlige møte med tabuene

Jeg har selv opplevd hvordan mat kan ta over livet. Som 18-åring begynte jeg på mitt første Grete Roede-kurs. Det skulle bli starten på en årelang kamp mot egen kropp og matglede. Jeg har også vært gjennom en periode med bulimi – en tid som var preget av skam og ensomhet. Jeg delte det aldri med noen, og selv nå synes jeg det er vanskelig å snakke om.

Hvorfor? Fordi det er så privat. Fordi det er vondt. Og fordi jeg ikke ville at andre skulle se meg som ødelagt eller svak. Men det som fikk meg til å bryte med den destruktive syklusen, var å erkjenne hvor mye tid og krefter jeg brukte på mat og kropp. Det stjal fra livsgleden min, fra forholdet mitt til sønnen min, og fra karrieren min.

Fra diett-spiseforstyrrelse til frihet

Min vei ut av denne syklusen startet med pust og mindfulness. Gjennom en venninne lærte jeg hvordan jeg kunne bruke pusten til å roe ned tankene og finne tilbake til kroppen min. Jeg sluttet med diettene som lovet gull og grønne skoger, men som alltid endte i skuffelse og selvbebreidelse. Jeg begynte å finne gleden i mat igjen – å spise uten skyld og uten regler.

Det er nettopp denne reisen jeg nå hjelper andre med gjennom Embrace Eating. Vi trenger ikke flere regler, straff eller skam. Vi trenger frihet, selvkjærlighet, og en bevissthet om at mat ikke skal være en fiende, men en alliert.

La oss snakke om det

Tabuene rundt spiseforstyrrelser, enten det er bulimi eller diett-spiseforstyrrelse, skaper stillhet. Stillhet fører til isolasjon, og isolasjon fører til at flere lider i skjul. Ved å dele mine egne erfaringer, håper jeg å bryte denne stillheten og gi andre mot til å søke hjelp eller starte sin egen reise mot frihet.

Du er ikke alene. Og du trenger ikke å skjule det lenger. La oss snakke om det – ærlig, ekte og uten skam. Det er der friheten begynner.