Del 2 Skamfri og frigjort

Frihet fra Skam: En Reise Mot å bli hel og våge å være seg selv  - Frigjort  

#Helbredelse / #Bli hel / #romme - #håndtere #skam og #skyld 

Nå puster jeg ekstra godt ned i magen. Kanskje du også trenger det? 

Dette er til deg, til oss som har kjent på skam og har søkt å håndtere livets utfordringer på vår egen måte.

Jeg sitter i bilen og kjenner på en enorm lettelse. Det jeg har på hjertet nå, det er til deg som har opplevd det samme som meg. Jeg måtte bli fri fra skammen for å kunne håndtere livet.

Jeg har trøstespist og gjort alt mulig annet for å unngå å håndtere følelsene mine. Jeg lærte aldri å møte vanskelige følelser. For barn og unge som opplever traumer, finner vi ofte våre egne overlevelsesstrategier. Trøstespising kan være et symptom på tårer som aldri ble grått. For hver gang vi spiser på følelsene, eller søker andre ytre stimuli, unngår vi å håndtere det som faktisk plager oss.

Jeg har flyttet mye, et tegn på at jeg ikke har tålt å være i ro med meg selv. Jeg lærte aldri å håndtere følelsene mine. Når jeg var ung voksen og flyttet for meg selv, var jeg aldri hjemme alene. Jeg klarte ikke å slappe av. Prosjekter, drømmer, alt mulig annet fylte livet mitt, men jeg håndterte aldri de vanskelige følelsene.

Jeg har snakket om dette før, men det er lenge siden, så jeg vil dele det igjen. Det er så mange av oss som er så flinke til å kjefte på oss selv, si at vi må skjerpe oss. Jeg var der selv. Nye dietter, treningsregimer, alt for å skjule skammen og dårlig samvittighet.

Jeg visste ikke hvem jeg var før jeg begynte å jobbe med følelsene mine. Jeg tilpasset meg alle og alt, redd for avvisning. Hvis du kjenner deg igjen, er det viktig at du tar deg selv på alvor. Jeg har hatt innlegg hos pårørende senteret i Stavanger og ser enda mer viktigheten av tidlig innsats for barn og unge som opplever traumer.

Og fremdeles er det tilfeldig hva som får hjelp og ikke. 

Er du familie og pårørende til dem som er voldutsatte får du mest sannsynlig tilbud om hjelp. Men er du familie / pårørende til vildsutsetter, får du mest sannsynlig ikke tilbud om  hjelp.

Og siden det ikke finnes 1 samlet pårørende senter på nasjonalt nivå er det helt opp til hver enkel kommune hvordan krise og pårørende arbeid fungerer. Jeg vil og håper at pårørende senteret blir et samlet statlig omgang for da blir pårørende hjelpen sikret å være Lie god og rettferdig i hver kommune. 

Konsekvensene av å ikke møte sorg er fatal og har enorme ringvirkninger. 

På ungdomskolen / 1 året på videregånde var jeg suicidal, men den eneste grunnen til at jeg ikke tok livet mitt, var tanken på at mamma ikke skulle ha det verre. Det var ikke omsorg for meg selv eller gleden ved å leve som holdt meg i live, men omsorg for andres følelser.

Hvordan kunne jeg fått hjelp? En voksen, noen i mitt miljø, som spurte meg hvordan jeg hadde det. Noen ganger ble jeg spurt, men jeg ville ikke være til bry. Jeg tok ikke imot den hjelpen jeg kunne fått. Det tror jeg gjelder mange i dagens samfunn, hvor vi skal være så sterke.

Vi lærer jentene våre at de skal klare seg selv. Det er positivt. Men om jenter får en forståelse at vi ikke trenger hjelp fordi vi på død og liv skal klare oss selv, da blir det feil. 

Denne feministiske tilnærmingen kan være utfordrende, spesielt for jenter som vokser opp uten en far. Jeg vokste opp uten en far og ble veldig selvstendig. Min bror søkte mannlige rollemodeller i destruktive miljøer.

For å håndtere kriser i barndommen, kan vi ikke alltid kontrollere alt. Men vi kan kontrollere hvordan vi håndterer følelsene våre. Jeg spiste for å håndtere følelsene mine, mens broren min søkte kontroll i nazistiske miljøer. Jeg har jobbet hardt for å beskytte meg selv og min sønn mot destruktive påvirkninger.

Vi kan ikke skjerme barna våre fra all elendighet, men vi kan gjøre valg for å beskytte dem. Jeg har kuttet kontakt med brødrene mine for å beskytte meg selv og min sønn. Nå bor jeg på samme plass, og har gjort det i to år. Jeg har sluttet å flytte, sluttet å spise på følelser. Nå handler det om å lære å håndtere livet på en konstruktiv måte.

Vi må ta tak i sorgen, skammen, og den dårlige samvittigheten. Stress, bekymringer, jobbpress, identitetskriser - alt dette kan trigge trøstespising. Vi må lære oss å håndtere følelsene uten å rømme fra dem.

Mental helse handler om hvordan vi håndterer ting mentalt. Det er ingen piller eller dietter som kan hjelpe oss å bearbeide sorgen. Vi må ta følelsene våre på alvor og lære oss å håndtere dem uten å rømme fra dem. Du trenger ikke ta deg sammen, men å ta deg selv på alvor.

Du har tillatelse til å føle du også. 

Jeg oppfordrer deg til å ta kontakt hvis du ønsker å prate. Det er lettere å snakke om ting som er forbi. Jeg kan hjelpe deg med å håndtere følelsene dine og ta tilbake kontrollen over ditt eget reaksjonsmønster. Jeg ønsker bare at du skal bli fri fra overspisingen, sorgen og skammen.

Takk for at du leser og lytter. Husk at du ikke er alene. Vi er mange i samme båt. Klem K

Lytt til podcast episoden her: på Spotify