Bli fri, så du kan være deg selv som den blomsten du er!

 Per Fugelli var et geni, og han siterte Aristoteles, som sa at bare den som eier seg selv, er fri. Vi har alle våre laster, og det handler ikke om å eliminere dem, men om å akseptere at vi er perfekte i vår uperfekthet. Ofte er vi mer enn gode nok – på jobb, på skolen, i kostholdet vårt – men vi føler oss likevel fanget av et enormt forventningspress.

Når vi ikke er fri, er det fordi vi er fanget. Fanget i tankekjør, i usikkerhet, i kaoset av følelser vi ikke helt forstår. Tankekjør oppstår ofte når noe ikke har blitt adressert, når noe inni oss ikke får lov til å komme til overflaten. Bak hvert eneste tankekjør ligger en følelse av at noe ikke stemmer. Overveldelse og kaos i følelsene våre kan utløse destruktiv atferd – overspising, avhengighet, fluktmekanismer. Når vi ikke forstår hvorfor vi føler oss overveldet, prøver vi å finne midlertidige løsninger for å lindre smerten.

For meg var det Haugesund. Jeg klarte ikke å sette ord på hvorfor jeg hadde det vanskelig der, men jeg flyktet fra byen igjen og igjen. Jeg flyttet vekk, jeg festet, jeg overspiste – alt for å unngå den ubehagelige følelsen av å være fanget. Det var først da jeg stilte meg spørsmålet: "Hva er det jeg egentlig rømmer fra?" at jeg begynte å finne klarhet.

Overveldelse kommer ofte fra stress, kaos og urealistiske forventninger. Vi tar oss ikke tid til å lytte til hva kroppen vår prøver å fortelle oss. Magen vår, for eksempel, gir oss ofte signaler om hvordan vi egentlig har det. Men i stedet for å lytte, fyller vi livet med travelhet – jobb, verv, ansvarsroller. Vi pusher oss selv inn i pleaser-rollen, der vi prioriterer alle andre før oss selv. Og hva skjer? Jo, vi mister kontakten med vår egen magefølelse, vår egen intuisjon. Vi klarer ikke lenger å kjenne etter hva vi egentlig trenger.

Vi har en fantastisk intuisjon – en iboende fornuft – men vi kobler oss fra den fordi vi prøver å leve opp til et kunstig ideal. Vi prøver å være noen vi ikke er. Vi forsøker å passe inn i en tvangstrøye av forventninger og prestasjoner. Og når vi mister kontakten med oss selv, mister vi også friheten vår.

Min misjon i livet er å vise deg at du kan være fri.

"Bare den er fri som eier seg selv." Dette utsagnet, tolket av Per Fugelli fra Aristoteles, handler om å kjenne seg selv, eie sine valg og leve autentisk. Maslows behovspyramide understreker at vi først må ha trygghet – materielle behov dekket, en følelse av sikkerhet – før vi kan våge å selvrealisere. Men hva skjer hvis vi baserer tryggheten vår på ytre faktorer? Hvis vi tror vi må prestere, være flinke, imponere andre for å bli akseptert? Da bygger vi vår identitet på et usikkert fundament.

Sosial kontroll finnes overalt – ikke bare i strenge miljøer eller kulturer, men også i vanlige norske samfunn. Vi formes av presset fra familie, jobb, sosiale medier. Vi blir fortalt hva vi bør spise, hvordan vi bør trene, hvordan vi bør se ut. Vi blir dømt om vi skiller oss ut. Og hva gjør vi? Vi tilpasser oss. Vi presser oss selv inn i roller som ikke er våre egne.

Men hva hvis du slapp alt det? Hva hvis du begynte med blanke ark? Hva hvis du definerte frihet på dine egne premisser?

Hvilke valg ville du tatt om du var helt fri?

For meg har det vært viktig å finne ut hva som gir meg en følelse av frihet. Hvem inspirerer meg? Hvem er mine mennesker? Hvem kan jeg være 100 % meg selv med? Og enda viktigere – hvordan kan jeg være den personen for andre?

Frihet handler om å gi slipp på tvangstrøyer. Det kan være usunne relasjoner, destruktive tanker, urealistiske forventninger. Det kan være gamle mønstre vi er redde for å bryte. Men vi må våge å ta eierskap over våre egne liv. Vi må våge å være transparente, åpne, ærlige. Jo mer ærlig du er med deg selv, jo mindre makt har andres meninger over deg.

Så jeg spør deg: Hva trenger du for å føle deg som en dronning i ditt eget liv? Hva skal til for at du kjenner deg fri?

Er du en tulipan som prøver å leve som en rose? Kanskje du bare trenger å finne din egen hage. Dine egne mennesker. Dine egne verdier.

Det starter med å være ærlig. Med å lytte til deg selv. Og med å slippe fri fra alt som holder deg tilbake.